Det var en høstmorgen jeg kom kjørende, jeg skulle på jobb.
Hadde nesten forsovet meg pittelitt, så klokka var vel litt over 8.
Idet jeg skulle svinge inn på den meget omtalte og sylfideasfalterte E-39 så jeg en velkjent skikkelse som lå relativt rolig like ved veien. Det var en hjort, en voksen hjortekolle som lå der.

Jeg stoppet opp og gikk ut av Chevyen.
Hjorten hevet hodet og stablet seg på beina, men etter få meter måtte den ned for telling igjen.

Denne hjorten er påkjørt og hardt skadet tenkte jeg og ringte til vakthavende i ettersøksgruppa. Hadde det ikke vært for bebyggelsen og dermed dårlig bakgrunn for rifleskudd hadde jeg sikkert kjørt hjem, henta børsa, og gjort ende på hjortens lidelser selv.

Jeg blei ved hjorten til ettersøksjegeren kom og satte punktum, og så reiste jeg på jobb. Det siste jeg fikk med meg var at hjorten ikke var påkjørt, men påskutt, og at skytteren dukket opp like etterpå.

Da var vel den saken grei, hjorten var død  og alle var fornøyde og glade.

Men nei!

Skytteren er mildt sagt rasende på meg fordi jeg meldte ifra om en skadet hjort i veikanten, dette har satt vedkommende i et dårlig lys hos politi og viltmyndighetene.

Men det er da faen ikke min feil!
Å få en hjort ut av enorme lidelser er for meg langt viktigere enn om en jeger får en påpakning av onkel politi for å ikke følge jegernes etiske regler og plikter ved skadeskyting.

Jeg lar ikke et dyr lide unødvendig! Enten de er påkjørt eller påskutt!

Godt nyttår, til alle utenom èn!

Vurdert til: av 28 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er like irriterende hver gang det faller snø, hvit og fin legger den seg som et teppe på veien. Man har et godt grep på skikkelig snøføre.

Men så kommer det en lastebil med roterende oransje lys og en spreder full av salt. Resultatet blir en grå tjukk graut på veien. Stygt og skadelig for bilen,  dessuten blir veigrepet elendig i slaps og sørpe, det er jo verre enn blank is.

Hvorfor skal man pøse ut salt i naturen på dette viset?
Det eneste man oppnår er kjøreforhold som er livsfarlige!

La oss få ha skikkelige vinterveier! Kutt ut saltet!

Vurdert til: av 19 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Snøen har lagt seg i hjorteskogen. Om 5 dager tar jeg julefri et par dager, og det blir herlig!

Vurdert til: av 20 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hun ser deg selv i speilet, ser på tennene sine, spesielt hjørnetennene.
Tror hun at de er der for å dele nøtter og bær?
Hun må innse det, hun er et rovdyr, tennene tilhører en kjøttspiser, men det er ikke moteriktig for henne å være det.

Hun oppfører seg akkurat som en spekkhogger som heller vil være ei sjøstjerne.
Flyter rundt i egen fantasi, og ikke tenke så mye på hva som er virkeligheten. Stenge realitetene ute.

Hun hvisker med hes røst:

“Dyrene har rett til sitt eget liv og den som dreper og spiser dyr, utsetter dyret for overgrep. Det er egoisme og usolidarisk!”

Hjortefot slutter å tygge, og ser opp mot plantespiseren med undrende øyne.
Hva mener hun?
Skal hun forby rev å spise hare? Skal man fraråde gaupa å spise rådyr? Kan ikke hjortefot spise sin felte hjort?

Vi mennesker står på toppen av næringskjeden, skulder mot skulder med isbjørnen og det føles ikke riktig tidspunkt til å rykke tilbake til start igjen.

Ulven og bjørnen var her lenge før mennesket, men jegeren har vært på jorda noen tusen år lengre enn vegetarianeren

Men, hun får drømme seg bort!

Vurdert til: av 21 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg blei overveldet da jeg fikk en skikkelig flott julegave i posten. Gaven kommer godt med og vil gi gode øyeblikk framover.
Blir litt rørt…

Tusen hjertelig takk!

Og riktig god jul!

Vurdert til: av 21 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det var med glede jeg fikk posten i går, der lå den nye filmen til Kristoffer Clausen. Dette er den tredje hjortejaktfilmen fra den nåværende villmannen, og de to første filmene har vært utrolig bra, spesielt Hjortejakt 2.

Hjortejakt med en vill mann er spilt inn i Sogn hvor mannen bak filmen skal bo og leve av naturen i ett år. Det er Kristoffer som filmer seg selv under hjortejakt og dette kan jeg tenke meg ikke er lett, man må først lokalisere hjorten, plassere kamera og så skal jo skuddet avfyres. Dette har kamerajegeren bestått med glans, og scenene er en fryd å se. Han har fått fanget noen riktig store bukker på film.

Det at han filmer selv gjør at man får følelsen av å være tilstede, og man får en helt annerledes visuell opplevelse enn på tradisjonelle jaktfilmer, annerledes i positiv forstand. Man kan kjenne brunstlukta rive i nesa.

Ingrediensene er brølende kronhjort, mange spennende situasjoner, og utfordrende kameraføring i flott vestlandsnatur gjør at denne filmen topper alt Clausen har produsert tidligere. På slutten av filmen får du en bonussekvens der Kristoffer følger grunneieren i området på spennende jakt på en riktig storbukk, Dette toppet mesterverket! Dette er et resultat av knallhard jobbing og lidenskapelig utøvelse av hjortejakt.

Jeg har fått meg en ny favorittjaktfilm

Er toppen nådd?
Det kan vel ikke bli laget bedre filmer nå!

Vurdert til: av 49 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg var på tur til Bergen i dag, og av alle ting kom jeg hjem med ny komplett dress.
For å være ærlig så har jeg aldri hatt noen skikkelig dress, og ville unne meg noe ekstra.

Nå har jeg festbekledning godt inn i framtida.

Vurdert til: av 22 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vurdert til: av 51 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En av julens sikre vinnere. Denne boka bør enhver jeger få til jul i år!
I boka forteller ti jegere om sine jaktmetoder. Boka er særdeles velskrevet, mange nyttige tips illustrert med fantastiske flotte bilder.
Jeg har den siste tiden blitt en smule lei av jakta, men denne boka gav faktisk tilbake litt jaktgnist i en utslitt hjortejeger.  Bare bildene av Kurt Oddekalv med hjorten festa bakpå bilen er alene verdt pengene!

Boka kan kjøpes her

Den andre sikre vinneren er den nye hjortejaktfilmen til Villmannen Kristoffer. Jeg har ikke sett filmen, men jeg lukter kvalitet lang vei etter å ha sett traileren. Her snakker vi om ren og skjær virkelighet fra vestlandets natur.

Jeg kommer tilbake med filmanmeldelse når jeg har sett filmen, fyttirakkern som jeg gleder meg.

Filmen kan du bestille her

Vurdert til: av 28 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vurdert til: av 46 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende