På grunn av høyt arbeidspress og lite fritid presterte jeg å glemme hele bloggbursdagen i oktober, men bedre seint enn aldri!

God helg!

Vurdert til: av 65 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vurdert til: av 50 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I 2005 ble det forbudt å bruke blyhagl i jaktpatroner i Norge

Nå tar NJFF opp kampen mot dette forbudet. Etter at flertallet på NJFF sitt landsmøte ville gå til omkamp mot blyforbudet.

I Sverige ble forbudet mot blyhagl reversert for noen år siden, og nå ser det ut som om vi norske jegere om noen byråkratiske år kanskje kan jakte med den beste ammunisjonen igjen. Svenskene snudde i blysaken da forskning viste at bly i metallisk form ikke var like stor trussel mot miljøet som man først trodde.

Da totalforbudet trådte i kraft i 2005 ble det skikkelig uro og krisestemning blant norske småviltjegere, alternative hagl var enten rikosjettfarlige og for hard kost for eldre haglgevær, og det var skepsis til flere av de andre alternative haglmaterialene som kanskje var mer skadelig for mennesket, naturen og miljøet enn bly.
Forsvaret bruker kreftfemkallende ammunisjon
Wolfram er et alternativ som kan gi en krefttype av den hissige typen.
Direktoratet for naturforvaltning kaller Wolfram for et giftfritt alternativ til bly, vel..vel
Stoffet brukes forøvrig til glødetråd i lyspærer, dersom du ikke visste det.

Det er med stor glede jeg leser at forbundet vårt har gjort et slikt viktig vedtak. Et vedtak som kan få fart i småviltjakta igjen og pensjonerte smykker av eldre haglgevær igjen kan brukes med skikkelig og velprøvd ammunisjon. Det er til jegerens beste, og ikke minst viltet som får en effektiv hurtig avliving og mindre sjanse for skadeskyting.

Nå gjenstår det å se om NJFF har nok punch til å få denne saken opp på dagsorden igjen.

Vurdert til: av 39 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Distriktene er plaget med fraflytting og fraværende tilflytting. Dette er et viden kjent faktum som ikke skal skyves under en massasjestol. Men,  hva er årsaken?
Jeg trodde at bygdetrollet var utsatt for sollys og fjernet for all framtid, så det må være noe annet. Kan det være bygdeorginalene som får folk og dyr til å flykte?

Og nå kan jeg lese på VG.no at stadig flere ville dyr velger byliv og urban caffelatte framfor skogen og bygda. Ser for meg et tverrpolitisk arbeid og samarbeid mellom miljøverndirektoratet og kommunalministeren her

Vi får nyte tida mens vi fortsatt har vilt i skogen

Vurdert til: av 35 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hjortebukk som er veldig usikker på hva som henger i furua foran snuten på den..

Vurdert til: av 35 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er slike bilder som får meg til å grøsse og samtidig lure på hvorfor hunden ikke har samme rettsvern som en sau, ……ja en sau.

I skrivende stund kan man felle rovdyr som angriper husdyr, men ikke rovdyr som angriper hunden.

Latterlig!

Vurdert til: av 41 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Viltkamerabilde: Her er rivalen til Hesten, som du kanskje ser på geviret

Hesten er en skikkelig storkar med kraftige fryktinngytende gevirstenger som man lett kan dra en kano gjennom, dersom det skulle være en interessant å gjøre. Han er stor som en hest, derfor har han fått navnet Hesten.

Denne bukken har jeg hatt på skuddhold flere ganger i den perioden vi ventet på ekstra hjorteløyver, bittert der og da. Forferdelig bittert. Surt, forferdelig surt.

Der vandret en potensiell rekordhjort forbi posten i sakte gange, han snudde seg og gryntet, stod med hele breisida til, jeg kunne se at dette var en helt spesiell hjort, en slik man kun ser på TV og på jaktfilmer fra Danmark og Ungarn.

Jeg forbannet meg over hvorfor storvaldet ikke kunne dele ut alle løyvene med en gang, det blir som å knekke opp et stratos og gi den til en godtesjuk treåringer over tre perioder.

Nå er saken den at jeg har fri i morgen, og vi har fortsatt ett bukkeløyve igjen. Matematikken er like enkel som den er lengtende. Lengsel etter å få storbukken tilbake på myra, på perfekt skuddhold, med hele breisiden fri for vegetasjon, korset i kikkertsiktet ligger høyt i bogbladet.

Det er ikke sikkert jeg kommer til å trekke av, for denne hjortebukken er unik. Det vil være et vemodig adrenalinkick uansett hva jeg bestemmer meg for.
Men så var det dette med instinktet da,
vil det la være å krumme avtrekkerfingeren?

Vurdert til: av 41 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kjøttet skal hjem!

Vurdert til: av 35 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vurdert til: av 38 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Etter nesten 5 år endrer jeg sivilstatus

Kroppen er fylt med en merkelig følelse av tomhet, flatklemte døde sommerfugler i hopetall. Den siste måneden har vært en eneste gedigen psykisk nedtur. Mange våkenetter, spyturer på toalettet og generell ustabilitet. Men det skal jeg ha, jeg har styrt jobben min med stø hånd, tross alt det som ligger og gnager i bakhodet. Jeg har levert stadig bedre og bedre resultater i den nye jobben, det er vel det som har holdt meg oppe når hodet føles klargjort til detonering.

Det har vært en lang motbakke. Men det er jo i motbakke det går oppover!

Ser for meg at jeg blir evig ungkar nå, hvem vil vel ha en hjortejeger i midten av tjueåra?

Vurdert til: av 34 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende