![[På Hjortefot] Bortenfor Speilet™](http://hjortefot.vgb.no/files/2009/05/cropped-heads.jpg)
Tenk at det er slutt…
Ikke en lyd, ingen bevegelser på bakketoppen, ingen kvister som knekker.
I morgen er det helt slutt, og 10 måneder til neste gang.
Årets jakt gav gode resultater.
Og mange gode minner.
Et selvagt høydepunkt og godt minne fra årets jakt.
av 25 lesereJegere er som folk flest, vi lever i et land hvor majoriteten lever i luksus hva gjelder materielle og nødvendige verdier.
Det kan til tider virke som om nordmenns største problem er å klare å velge hvor man skal reise på ferie,og hvor vi skal bruke lønna vår, det er vår hovedbekymring.
Nå skriver jeg om jakt, så jeg får holde meg til det.
I jegermiljøet virker det som om det gir litt status å vise fram at man har et superkikkertsikte som koster ei månedslønn, etter skatt.
Bedre lysgjennomgang, og skumringsverdi til jakt i mørket er gjengangerne når det gjelder slagord for denne typen siktemidler.
Selvsagt er et kikkertsikte til 16 000kr av bedre kvalitet enn ett til 1600kr, la meg understreke det.
La oss nå si at du kan sitte på post og ha skytelys 10 minutter lenger enn med et vanlig kikkertsikte i normal prisklasse.
Spørsmålet blir vel om de ti – femten ekstra minuttene med mulighet for å avfyre skudd er verdt mellomlegget på 12 000,-kr
Er det virkelig nødvendig å til enhver tid ha det dyreste og påstått beste?
Den dagen jeg kjøper meg et dyrt kikkertsikte er det ikke fordi jeg trenger det, men fordi jeg vil unne meg det.
Kom ikke her og si at du bytter ut bilen du kjøpte i fjor fordi det er nødvendig.
av 25 lesere
Det er ei bok jeg så inderlig skulle fått tak i, den heter Om Jakt og Jegere, forfattet av Jan Guillou og Leif G.W Persson
Noen som kan hjelpe?
av 25 lesereHar jeg lykkes med å framstille jaktas spenning, gleder og utfordringer?
Jeg håper at flest mulig tar seg tid til å svare
av 27 lesere av 25 lesere
Vi er ute i god tid , måneskinnet glinser i kikkertlinsa, det er enda et par timer til sola står opp i horisonten.
Det er kaldt, snødekt underlag og kuling som kommer kastende fra Dalsfjorden
Vi vet at dyra vil komme, spørsmålet er når og hvor, og hvor lenge det er holdbart og ikke minst forsvarlig, en kald jeger er en dårlig jeger.
Vi blir utålmodige og bestemmer oss for å undersøke den andre siden av jaktfeltet. Det er ganske vanskelig å forutsi hvor dyrene kommer nå som natten har gitt fra seg et teppe av snø.
Oppe i lia ser vi dyr i bevegelse, mordyr med kalv beiter seg oppover mot toppen på den snøfrie høyden. Ikke skytbare dyr.
Inn fra venstre på vel 100 meters hold kommer det en stor og mektig kronhjort og en betraktelig mindre spissbukk, de lusker seg oppover skråningen. Litt vurdering, jeg står oppreist, geværet ligger mot skulderen, og det går kun sekunder før spissbukken ligger der, på stedet den stod, som slått av et lyn fra klar himmel.
Natt med måneskinn i hjorteskogen, en hjortejegers høydepunkt, toppet med en fin spissbukk.
En fin avslutning på årets jakt, foreløpig….
av 25 lesereHjorten er en lur skapning, den er en ekspert til å stikke seg vekk i siste liten. Utstyrt med ei kraftig evne til å oppdage lukt på lang avstand har den et godt kort på pelsen.
Så da er det vel helt rettferdig at jeg tar med meg en skapning med like god luktesans på jakt?
Snøen lavet ned, omsider bestemte værgudene at sunnfjord skulle få den vinteren dette gudegitte sted ikke blei velsignet med i fjor.
Hunden, en koslig klump av en elgbuhund er ivrig, allerede kvelden før markerte hunden at jaktsuget var der, hodet hvilte på jaktstøvlene mine, og et skuffet blikk møtte meg da jeg ikke hadde med børsa fra snarturen opp på loftet
Joda vovven, vi skal på jakt, sa jeg.
Humøret hos pelsskapningen var på topp! Hunden klarer ikke velge fot å stå på.. Ivrig er et mildt uttrykk i denne tilstand.
Jeg valgte å ta med Mauseren med åpne sikter, og satse på smygjakt og korte skuddhold.
Vi rusla inn i området, bikkja viste hva som var målet, og kunne ikke kommet seg ut i skogen fort nok. Hunden har en kraftig nakke, om du skjønner hva jeg vil fram til. En gang wannabee-sterk som en sledehund, alltid hard i båndet.
Et bratt berg skal forseres, hunden stanset og så på meg, og deretter fram igjen. Det kunne bare bety en ting, her stod det dyr. Hunden hadde overvær av ett eller annet, det var 99% sikkert hjort, og 1% sjanse blei tildelt reven jeg så dagen før.
Litt oppe i skråningen og tyngre pust en før stigningen fant vi gjørmete spisse klavtrykk i snøen, her hadde det trakket en hjortefot eller fire, og ikke var det lenge siden.
Hadde den oppdaget oss? Tvilen slo meg.
Vi forserte et einefelt da hunden plutselig stoppet med nesa i været, nå var den nær, hunden trippet med de små hvite potene sine, og hadde sikkert mest lyst til å gi fra seg et aldri så lite og meget avslørende <boff>.
Jeg kunne ikke se hjorten, men stram lukt av brunsthjort slo imot meg, her var vinden på vår side, jeg krøket meg og krabbet fram mot en forhøyning i terrenget, og der stod den, vel 100 meter unna, mørkebrun med ei svart stripe over ryggen, en kraftig nakke ledet til hodet, på hodet stod det to grove og lange utvekster i form av gevir, på hver side var det 6 tagger, en slik bukk som alle jegere drømmer om. Den bare stod der, senket hodet og nappet fristende mat under snøen.
Etter brunsten blir geviret redusert fra å være bare et statussymbol til et viktig verktøy og redskap for å rote fram mat under snøen. De skal bruke tida fram mot den hardeste delen av vinteren til å bygge opp igjen fettreservene den har forbrent gjennom brunsten.
Der var det ikke noe for meg å hente, vi hadde ikke bukkeløyver igjen, så jeg og hunden snek oss etter en liten stund ut av holten, like lydløst som da vi kom.
Hunden var selvagt mer motvillig enn meg og en smule forfjamset over at vi gikk feil vei…
av 25 lesereHva er målet?
Vi mennesker har mange tendenser, en av de verste må vel være evnen til å se ned på andre og rakke ned på hva andre driver med.
Det raker ikke oss! sier vi, men vi tar oss gjerne den friheten å se ned på hva vedkommende bedriver likevel . Kommentere gjør vi også.
Dette gjelder også for oss friluftsfolk.
Fluefiskeren spytter ned på markfiskeren som igjen mener at garnfiskeren holder lavmål.
Ute i skogen kaster smygjegeren ei kongle i hodet på postjegeren der han sitter og venter på at viltet skal komme til ham, postjegeren går hjem og bråker utenfor låven der den gamle naboen skal skal bedrive sin jakt, han skyter dyra på innmarka, det er noe mange østlandsjegerejegere rynker på nesen for.
Den gamle grannen på låven hater østlendingene som jakter på nabovaldet, de bruker bil og ATV og nymotens teknologi for å oppsøke og stille inn på viltet, før de tar steget ut av kjøretøyet og skyter.
Det er altså en vesentlig tanke vi glemmer å tenke.
Vi har faktisk samme mål!
av 25 lesere
av 24 lesere
Jeg sitter her med influensa i kroppen, for å få tiden til å gå fortere tenkte jeg å friske opp layout på bloggen.
Er det noen som vet om tegneprogrammer som kan benyttes? Og på hvilke sider man kan laste ned dette?
På forhånd takk!
av 25 lesere
in Hjortefot skal imitere ei mus og kanskje en døende hak…
