![[På Hjortefot] Bortenfor Speilet™](http://hjortefot.vgb.no/files/2009/05/cropped-heads.jpg)
Dyra vet at vi har opphold i jakta.
Vurdert til:
av 25 lesere
av 25 lesereArkiv for september, 2007
Brøl i mørket
I natt kom hjortebrølene mot fullmånen, månen lyste opp hele bygda . Det var kaldt, det var brøling, det var rett og slett fantastisk.
Dette er selveste tiden for hjortejakt, det er som selvestei adventstiden.
Jeg håper at flere fellingsløyver tildeles snarest….
Vurdert til:
av 25 lesere
av 25 lesereBloggboken det aldri ble noe av
En gang hadde jeg planer om å skrive bok om hjort og hjortejakt, men jeg kom ikke lenger enn dette.
Forord
Hjortejakt, grove brunstbrøl, kapital kronhjort. Synet av en prektig kjempe som legger det spisse velformede kronede geviret bakover mot ryggstripa og gir fra seg et uhorvelig kraftig brunstbrøl er noe reiser hårene på de steder du ikke trodde hår fantes. Siden året jeg fylte 19år har jeg jaktet på hjort, hovedsaklig i området hvor min familie kommer fra, det er et terreng i toppklassen, et typisk bukketerreng der bukkene inntar <>. Her liker storbukkene seg, de liker å være konger på haugen, ikke ulikt enkelte grunneiere vest for fjellet, den som brøler høyest, den vinner vet du. Så hva betyr hjortejakta for meg? Svaret er nok ganske enkelt ALT, uten hjortejakt blir det som en sommer uten ferie, en bil uten motor, en melkekartong uten melk, hva skal du da gjøre på høsten når innstinktet drar deg ut i skogen? Hjortebrøl er som opium for jegere, det fremkaller spenning, forventning, og lykkerus. Jakt er vanedannende men i motsetning til narkotikum helt ufarlig, det er en helt normal aktivitet hvor man lærer mye om naturens sammensetning og dens totale sammenheng. Det er jo mer enn ekstreme dyrevernere kan skilte med, der de kaller oss barbarer og kaldblodige mordere. Finn den jegeren som er iskald i sekundene før og timene etter skuddet. Jeg sitter godt kamuflert på bakketoppen, der nede på myra kommer to dyr luntende, jeg ser i kikkerten at det er to spissbukker som traver over det grønne landskapet, rett bak kommer hele familiegruppen, lederkolla med en flott årskalv, deretter kommer to fjordyr, og mørket kommer snikende, Idet jeg har tenkt å reise meg opp og gå hjem ser jeg bevegelse i myrkanten, ut av intet kom den, den store, tunge og grove kronhjorten viser seg fram i åpent terreng, men der står den. Jeg blir varm i kroppen, bukkefeberen rammer meg, jeg skjelver såpass at jeg ikke klarer å telle tagger gjennom kikkertlinsa og tenker i mitt sinn at shorts skulle vært byttet med jaktklær, og sommeren skulle vært forbudt! men det kommer vi tilbake til…
Dette er enkle men svært så kraftfulle stikkord som er mer effektivt enn minusgrader når det kommer til å skape kulde nedover ryggen og høy puls til enhver jeger.
Dette er ett landskap som er bestående av flere mindre høyder, med variasjon fra ung til gammel furuskog, granfelt,kulturbeite, lauvskog og kupert terreng i en flott symfoni i takt med stigningen over havet.
Du kan også begi deg ut for å finne den jegeren som dreper fordi han hater hjorten.
Vurdert til:
av 25 lesere
av 25 lesere[JAKTspesial] 148kg- Sensasjonelt!
Da har bukken endelig fått sin vekt stadfestet, vekta stoppet på 148kg, som trolig er noe av det tyngste dyret som er felt i nærområdet her noensinne.
I min uhøytidelige konkurranse var det Idar Sæther som kom nærmest med gjetting på vekta, han tippa 143kg.
Gratulerer Idar!
Tusen takk til alle som har tippa på vekta, det var mange gode forslag, selv hadde jeg gått for 139kg.. men heldigvis tok jeg feil.. 
Så det så!
Vurdert til:
av 25 lesere
av 25 lesere[JAKTspesial] Utfordring til alle på VG-NETT
JAKTLAGET RUNDT STORBUKKEN, fra venstre: meg, Arnfinn, Helge, Arne Rypefot og Skrytebas Per helt til høyre.
Som mange sikkert har fått med seg så har jeg tatt et stort steg som jeger i det siste, i starten av neste uke vet jeg hvor stort dette steget er. Da skal nemlig bukken på vekta.
Klarer du å tippe hvor tung kronhjorten min er etter at den har hengt til mørning?
Det er nok ingen store premier, men det vanker heder og ære til den som kommer nærmest riktig antall kilo.
For de som ikke har peiling på vekt på hjort så kan jeg informere om at en gjennomsnittlig kronhjort veier over 90 kg, og under 160kg
Skriv ditt forslag!
Vurdert til:
av 25 lesere
av 25 lesere[JAKTspesial] Mynt eller krone? Jeg velger kronhjort!
Hjortejegeren feller sitt dyr nr 20, og hvilket dyr!
18/09-07 , En dato som for meg vil brenne seg inn i mitt minne til evig jakttid.Det er ikke hver dag man feller et slikt prakteksmplar av Cervus elaphus
Kvelden hadde jeg i utgangspunktet tenkt å bruke til å slappe av, men som ofte får jeg en helt spesiell ufravikelig besatt trang til å ta en kikkerunde til fots, med håndkikkerten rundt halsen, bare for å sjekke ståa i terrenget, og hvor tråkket går.
Jeg var ute for å observere tråkket da et syn brant seg fast i hornhinnene mine, to staselige bukker av den kapitale typen hadde funnet det for godt å entre jaktterrenget vårt ultratidlig.
Vanligvis er de største bukkene fraværende så tidlig i jakta. Men det er som kjent ingen regel uten unntak, og det er jeg svært glad for.
Bukkefeberen tok meg i armen, og drog meg hjem.
Jeg skyndet meg tilbake og hentet børsa og var i posisjon fortere enn jeg kan huske, i natogenseren banket hjertet store bulker da jeg så at dyrene fortsatt var i området, posisjonen var god, jeg fikk godt siktefelt, jeg kan vedgå at mørket var farlig frampå, men kikkertsiktet mestret dette eksepsjonelt, avtrekket utløste et drønn i den vestlanske kvelden.
Dyret tegnet for perfekt treff men sprang rundt femten meter rett mot meg før det vinklet av og tok en sirkeltur før det edle flotte kronviltet gikk ned for telling.
Jeg er utrolig takknemlig og ydmyk for de gleder naturen gir meg og mange andre jegere.
Det er ubegripelig stort å få opplevelsene som det å lykkes på denne måten!
Håper at alle får en fin morgendag!
Dagens andre store hendelse, jeg har rundet 100 000 sidevisninger.
TUSEN TAKK TIL ALLE MINE GODE LESERE, DERE BETYR ALT!
Vurdert til:
av 130 lesere
av 130 lesere[JAKTspesial] Skrytebasene
Alle jaktlag har en skrytebas, en veteran som husker historier fra gamle dager.
En som alltid tipper riktig vekt på dyret, eller er nærmest..Gode historier får man ikke nok av..
som den gangen …
En lokal jeger lå og siktet på storbukken, plutselig tok kronhjorten steget ut av buskene og ,et par tjukke greiner stod igjen og dyret ble til kalv igjen.
Eller som den gangen en ikke navngitt jeger siktet og skjøt på en kalv, kalven ble stående uten å bry seg, men fjorkolla 20 meter bortenfor til høyre falt for et perfekt treff.
Uten de jaktveteranene jeg liker å kalle for skrytebaser, deres erfaring og gode historier hadde jaktas sjel mistet mye av sin verdi, og blitt langt mer kjedelig.
Skuddet behøver ikke være høydepunktet
Vurdert til:
av 25 lesere
av 25 lesere[JAKTspesial] Felleskapet i laget
Hjortejakt er ofte teamwork fra ende til annen, og ofte er det en fordel å ha gode hjelpere.
Kan også nevne at skytteren står helt til høyre i bildet. Storfornøyd med denne kveldens utbytte
I kveld falt hjort nr 3, det var den nært beslektede "Villmarkens sønn" i jaktlaget som fikk fulltreff i den bratte lia halvveis ned mot "Dirty-Walley"
Det blir ofte tunge tak for å få dyret fram til skogsveien, men det er som kjent prisen for å felle dyr i ulendt og bratt terreng.
Men alt slit blir jo glemt fort når hele gjengen ankommer slaktegarasjen og den lokale "skrytebasen" vår tar turen innom. Stemmningen er i taket.
Gå gjerne innom Villmarkens sønn og legg igjen en gratulasjon til den unge og dyktige skytteren.
Nå blir det sannsynligvis en jaktpause fram til månedskiftet, vi har to dyr igjen , hva slags dyr avhenger av statistikken totalt de siste årene. Kommer kalveandelen over 20% har vi grønt lys på to eldre bukker. Vi får se an bestanden når brunsten nærmer seg.
Vurdert til:
av 25 lesere
av 25 lesere[JAKTspesial] De evige jaktmarker
Det blei hjortefall også i kveld.
Årets nummer to blei ei eldre kolle, dette dyret har nok i sine yngre dager produsert mye bra avkom i flokken , litt vemodig er det.
Jeg har fått en god start i år
Noen år har det gått litt mindre hurtig i starten av jakta, men i år er jeg fornøyd med uttellingen så langt.
Vurdert til:
av 27 lesere
av 27 lesere[JAKTspesial] Forløsningen
Like før mørkets frembrudd kom den unge spissbukken.
10. September-
Årets begivenhet er igang, skarpe smell varsler at nabovaldene feller dyr, svake drønn i det fjerne indikerer at store deler av den mannlige befolkningen er på plass i skogen, noen sitter og venter bak låvedøra, eller på fjellet.
Forløsningen kom på første dag, i motsetning til i fjor
Varmt var det, sola var til plage der den sendte samtlige stråler rett imot idet den senket seg , men da den lysende runde tingen forsvant ned bak fjellet blei det straks en smule kaldt, jeg hadde ikke forberdt meg godt nok med tanke på bekledning, enkelstilongs blei for kaldt.
Jeg ringer opp post nr 2 og sjekker staus, ingen dyr hadde passert der, så jvi blei egentlig enige om sakte framrykking mot en av postene, noe som tidligere har virket i slike tilfeller.
Vi er enige og samtalen er over, akkurat idet jeg trykker på den røde knappen ser jeg to spenstige dyr rett forut, en duo med spissbukk kommer opp rett foran meg. De står lenge i skjul bak noen grantrær, men den ene bukken får plutselig ett innfall, den spretter ut på myra og stiller seg med breisida til, holdet er vel 30 til 40 meter.
Jeg løfter børsa, sikringen skyves av, siktet finner sitt mål, og jeg gjør det jeg har gjort mange ganger før.
Vi har startet årets høydepunkt!
Vurdert til:
av 124 lesere
av 124 lesere
