Det drypper fra pannen, mørkegrønne, og brune dråper treffer den solsvidde og uttørka lyngen.
Varmen i starten av jakta kan være en pest og plage for en jeger med forsvarets kamuflasjemaling smurt inn i ansiktet, dette er forøvrig det nærmeste man kommer lovlig kosmetikk for menn

Men varmen er ikke det verste problemet fra naturens side.

Jeg lå der, svett og varm i den knusktørre lyngen og visste at hjorten kunne komme når som helst, for jeg hadde nemlig vært ute i samme ærend flere kvelder på rad og visste at spissbukken var i området

Jeg hadde nettopp brukt “grynteren” for å gjøre bukken nyskjerrig da jeg kjente en umåtelig trang, følelsen var ikke til å ta feil av,
Naturen ville ha tilbake sitt våte element, og det litt brennkvikt.

Det er da problemstillingen oppstår, skal man forlate sin post for å så spre mennesklig lukt rett bak? Vinden stod rett , så jeg lot børse være børse, og hjort være hjort for et øyeblikk da jeg sneik meg bak kulen og lot det stå til.

Godt var det, og lenge varte det. Det var en følelse av lettelse i lufta, sammen med mindre behagelige og mindre velduftende lukter.

Jeg sneik meg tilbake samme veien jeg kom, men idet jeg så over kulen, da så jeg et meget gjenkjennelig hode som med nysgjerrige øyne så dumt på meg, der var den ja, spissbukken kom på besøk , selvsagt og naturligvis akkurat da jeg var “ute en tur”

Og midt mellom oss stod den gamle, men vakre og presise jaktrifla mi, trygt og stødig opp etter rotveltet.

Det blei ingen hjort denne dagen,

men dagen etter var jeg påpasselig med væskeinntaket, og det blei en suksess.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende