Det hadde vært ei hard og tøff uke på jobb, samtidig mye å gjøre politisk, jeg var trøtt og lei.   ..det gikk akkurat som det måtte gå.

Morgentåka lå tjukt i dalføret, det var et grått skue jeg kunne nyte da jeg endelig stod på den furukledde toppen av den første holten.

Det var duskregn i lufta, faktisk helt utrolig behagelig for en svett jeger som så altfor tidlig på dagen står opp for å gjøre sin plikt ovenfor forvaltningen.

Jeg tørker dugg av linsa på håndkikkerten og rusler mot kanten på første holten, jeg ser ned i juvet mellom første og andre holten, i den tåkedisprega gråskumringa får jeg øye på noe brunt som beveger seg bort fra meg.

Jeg hever kikkerten og konstaterer at det riktignok er en hjortefant, men det er komplett umulig å se hva slags dyr det er .
Vi har fortsatt spissbukk igjen på kvota, og håpet er tilstede for at en av disse er på vei over holtene. Dyret rusler over bakketoppen og forsvinner ned mot mer skitne områder.

Jeg oppdager plutselig at jeg har planta baken i noe som kan minne veldig om en mjuk og råteblaut stubbe, dog sett på avstand, på nært hold viser det seg å være mye barnåler, og et mylder av de innsektene som har brukt flere måneder og år på å samle inn disse barnålene..

Idet jeg prøver etter beste evne å børste vekk disse krapylene av noen seksbeinsdrevne plageånder, knekker det i kvist rett nedenfor, og som sendt av himmelen står det en prektig stolt ungdommelig spissbukk og skraper sine to greinløse tinder mot ei totalt stillestående og helt uskyldig ungfuru.

Jeg glemmer pissemaur og annet underbuskekryp for ei stakket stund og smyger meg sammen til en grønn avlang klump, børsa ligger allerede godt i siktestilling, stilkbukken oppdager merkelig lukt i sine gode sanseorganer og går litt i sirkel før han stiller seg bak ei furu av større valør, det betyr at skudd er håpløst.

Ungbukker er kjent for å være mer nyfiken enn redde for nye ting, men mennesker er ingen ny ting for denne karen, og han blir stående. Lenge, ..lenge..

Det går sikkert i overkant av 30 minutter før han tar et steg fram, nå, ja nå.. endelig kan jeg fyre av et perfekt skudd, bukken har stått og trykket bak furua lenge nå, men nå er det min tur , nå skal jeg gjøre det jeg er her for.

Jeg plasserer siktekorset på lungeregion, puster dypkt inn og ut, jeg klemmer avtrekkeren til punktet hvor det sier                         .…..K.L.I.K.K

Den småforvirra unghjorten nede på myra ser opp på meg og "bjeffer", før han spretter til skogs mens torv og mose blir sparka opp i ferden.
Og hvis han hadde hatt det minste av taleevne slik som oss, ville han mest sannsynlig sagt: Husk å ha patron i børsa neste gang,       ….tulling!

                                                      

Tips oss hvis dette innlegget er upassende