Det største en jeger kan oppleve er å snike seg rundt i hjortelia en dag i begynnelsen av oktober.

Det er på denne tida de virkelig store kapitale kronhjortene inntar lia.
Den ene hjortefoten etter den andre ankommer den gjørmete illeluktende nedtrakka brøleplassen.
Det kribler i meg når jeg ser  og hører storbukken skrape geviret, avløst av grove brøl.
De tre sprikende grove kronetaggene i enden av hver gevirstang som gnager mot ungfuru og kratt, vitner om naturlig styrke og makt
Urkraften tar tak i meg , høylydte hjortebrøl er på en måte som ett rungende ekko i genene mine, jeg vil nok aldri få nok!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende